Noen mennesker finner dansen. For Annie Dahlin virker det nesten som om dansen alltid har vært en del av henne.

– «Når jeg ser tilbake på livet mitt, ser jeg bare dans, musikk og bevegelse. Men jeg kan ikke huske starten på det – litt som en drøm man vet man har hatt, uten å huske hvordan den begynte», forteller Annie.

I dag er hun dance- & showcaptain her hos oss i Wallmans Oslo, og det gjør henne til selve bindeleddet mellom artistene, driften og administrasjonen. Hun passer på artistene nede med god omhu, og sørger for at det som leveres på scenen alltid er på topp.

En oppvekst fylt med dans

Med en danseglad mamma ble Annie tidlig introdusert for scenekunstens verden. Hun begynte på Lasse Kühlers danseskole som treåring, før hun senere fortsatte på Base23 – en av Sveriges mest anerkjente skoler innen dans og scenekunst.

Gjennom ungdomsårene ble dansen en naturlig del av hverdagen. Etter videregående gikk turen til New York, hvor Annie tilbrakte tre måneder med å ta danseklasser over hele byen.

– «Det var første gang jeg virkelig bodde alene over lengre tid. Jeg lærte mye – ikke bare som danser, men også som menneske.»

Men livet tok en liten omvei. Etter New York valgte Annie å ta en pause fra dansen og begynte å jobbe på restaurant. Pausen skulle bli lengre enn planlagt da pandemien traff verden.

– «Jeg ble værende i restaurantbransjen i fire år, og egentlig tror jeg pausen var nødvendig. Da jeg begynte på Balettakademien etterpå, lengtet jeg virkelig etter å danse igjen.»

Det ble starten på neste kapittel.

Første kontrakt – og kjærligheten til Wallmans København

Kort tid etter endt utdanning fikk Annie sitt første profesjonelle dansekontrakt ved Wallmans i København. Et øyeblikk hun aldri kommer til å glemme.

– «Jeg husker at jeg stod utenfor hovedinngangen før første kollasjonering og tok bilder av bygningen. Jeg så opp og følte meg uovervinnelig i ett minutt. Det er sjelden man får den følelsen.»

De to sesongene i København ble intense, lærerike og fulle av sterke opplevelser.

Den aller første forestillingen foran publikum sitter fortsatt sterkt i minnet.

– «Jeg har aldri vært så nervøs, men heller aldri følt meg så levende. Jeg var hundre prosent til stede i kroppen og i øyeblikket.»

Overgangen til Wallmans Oslo

Da Annie flyttet til Norge og Wallmans Oslo, opplevdes overgangen overraskende naturlig.

– «Jobbene er ganske like, men den store forskjellen er nærheten til publikum. I Oslo ser man virkelig ansiktsuttrykkene til gjestene, og det gir utrolig mye energi.»

Hun beskriver Oslo som en by med litt roligere puls enn København – noe hun setter stor pris på.

Samtidig fikk hun raskt mer ansvar enn tidligere. Denne sesongen har Annie rollen som både dance captain og show captain.

En rolle som handler om langt mer enn bare koreografi.

Hun følger opp showene, sørger for at koreografien holder samme nivå gjennom hele sesongen, organiserer ved sykdom og skader, og fungerer som bindeledd mellom artistene, produksjonen og restauranten.

– «Det har lært meg utrolig mye om meg selv. Jeg har aldri tidligere hatt ansvar for andre på denne måten.»

Magien bak kulissene

Livet på Wallmans handler om langt mer enn det publikum ser fra salen.

Bak kulissene er dagene fulle av briefingmøter, rigging, kostymer, sminke, servering, showbytter og høyt tempo. Artistene er både performere og vertskap for gjestene gjennom kvelden.

– «Det skjer alltid hundre ting samtidig. Når du er i restauranten tenker du på gjester, allergier og bestillinger. Når du står på scenen tenker du på koreografi og feedback. Plutselig er kvelden over og du sitter på trikken hjem.»

Likevel finnes det øyeblikk hvor alt stopper opp.

– «Noen ganger står jeg på scenen og blir plutselig helt bevisst på at jeg faktisk får gjøre det jeg elsker hver eneste dag. Når jeg klarer å lande i det øyeblikket, føles det som himmelen på jord.»

Drømmen videre

Selv om Annie allerede har opplevd mye, er drømmene fortsatt store.

Hun håper en dag å få prøve turnélivet – og kanskje stå på enda større scener i London eller New York.

Musikal står også høyt på ønskelisten.

Men akkurat nå er hun først og fremst takknemlig for å få leve av lidenskapen sin.

– «Det beste med Wallmans er at jeg får danse hver dag. Jeg får stå på scenen sammen med utrolig talentfulle mennesker som inspirerer meg hele tiden.»

Og kanskje er det nettopp derfor historien hennes treffer så sterkt. Fordi den handler om noe mange drømmer om, men få tør å satse fullt på:

Å følge det man elsker.